Lurt opp i Stryn

Det er vått, det er grått og det er smellvakkert. Kjøreturen fra Skei, gjennom Våtedalen, over Utvikfjellet og inn fjorden til Stryn er et fantastisk stykke melkesjokoladeporno. Her knipser og gisper turistene mens bussene deres sniker seg frem på smale stier.

Jeg og fotograf Otto von Münchow er på Norgesturné for Magasinet i Dagbladet og har valgt å følge kjente turisttråkk når vi likevel er ute og farter. Første etappe gikk fra Bergen, via Voss og inn i Sogn og Fjordane, eller “trivselsfylket”. På en dag da store deler av Norge er gått i vranglås på grunn av for mye vann er det deilig å kjøre uhindret gjennom Våtedalen mens regnet høljer ned og elva går langt over sine bredder. Vestlandet kan dette med vann.

Vi snakker i munnen på hverandre om det fantastiske landet vi bor i; om naturen, om snøsmeltinga, om hvor ekstremt privilegerte vi er som har så mye skjønnhet rett utenfor vår egen stuedør.

─Tenk hvor flott det må være for turistene, da, sier Otto i det vi kjører forbi en tysk turistbuss der passasjerene sitter med nesene presset mot ruten for å fange inn så mange vakre øyeblikk de bare kan før de returnerer til høyblokkene sine i Düsseldorf.

─Jo, samtykker jeg, vi har virkelig en eksportartikkel der, som resten av Europa – enn si resten av verden kan misunne oss. Slik sitter vi, selvtilfredse og slitne etter en lang dag på veien. Hotell er bestilt i Stryn. Da vi ringte og bestilte kunne den rumenske resepsjonisten fortelle at vi, for et pristillegg på skarve 155 kroner, kunne få middag også. Buffet!

Vi misser avkjørselen og må en tur innom Esso og en gangsti før vi kommer oss tilbake på veien og kan svinge inn foran Stryn Hotel. Rett etter oss kommer tyskerbussen kjørende den også. Turistene lirker nesene sine fri fra glassrutene og marsjerer i prøyssisk orden ut av bussen og inn i matsalen. Vi tusler etter, betaler våre 1609 kroner for mat og senger, og småløper inn i restauranten. Buffet! Kylling, kylling – og kylling. Kinakål, karbonader, karridressing, kartofler og kaffe. Kanskje ikke verdens mest spennende mat, men bare den smaker godt er allting godt mener vi og setter tennene synkront inn i hvert vårt kyllinglår.

Med ett er seiersrusen snudd til skuffelse. Det eneste positive som kan sies om de smakløse broilerbeina er at de ser nokså gode ut – på avstand. De smaker (unnskyld uttrykket) jævlig! Vi smaker oss videre gjennom de andre to kyllingrettene, kinakålen, karbonadene, karridressingen, kartoflene og kaffen og finner ut alt er like dårlig.
Vi kaster stjålne blikk rundt på bordene der de tyskere med påfallende flate neser sitter og spiser side om side med et fransk reiseselskap og noen kortvokste og høyrøstede spanjoler.

Her er de kommet til verdens vakreste land. Til selve trivselsfylket. De har sett noe av det flotteste vi har å by – og fått smake noe av det jævligste som kan kjøpes for penger.

Lurer på hvilken opplevelse som gjør sterkest inntrykk. La oss for Norges del håpe at det er naturen, og ikke næringsmidlene…

Advertisements

2 Responses to “Lurt opp i Stryn”

  1. Blir flau av å lese sånn, flau av å være norsk. Når jeg tenker på hvor (ekstra) viktig mat er for meg på ferie, kan jeg ikke annet enn å synes synd på de stakkars turistene. Og det _før_ de har kjøpt seg et glass vin til maten.

  2. munchow Says:

    Nå et jo ikke alt like bra i utlandet heller. Men dette var en desidert bunn.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: